Historie

Professor Dahls gate 1 / Bogstadveien 2
Denne leiegården ble oppført i 1884 for eiendomsspekulanten og handelsborgeren Otto Juul Schjønneberg fra Høland, etter tegninger av arkitekt August Tidemand (1848-1905). Tidemand tegnet både Professor Dahls gate 1 og Bogstadveien 2. De utgjør med sentrale beliggenhet en viktig del av den homogene murgårdsbebyggelsen fra århundreskiftet. Schjønneberg fikk i perioden 1874-87 oppført mange bygninger, blant annet på Meyerløkken, ved Bogstadveien (blant andre nr. 4 og 6 og Professor Dahls gate 3) og i Vika, og han benyttet ved flere anledninger Tidemand som arkitekt. Schjønneberg døde omkring 1890, og frem mot århundreskiftet tilhørte denne eiendommen hans dødsbo.

Blant beboerne i gården i år 1900 var Anne Marie Nicoline Fredrikke Borch (med «Godtgjørelse for Afsavn af Rettighed til Brænderiudsalg i Kristiania»), kongelig fullmektig Jakob Gottlieb Schmidt, Hildor Holst, besigtigelsesmester i Det norske Veritas og søstrene Gudrun og Dagny Lunde, som drev parfymeforretning.

Gården danner det spisse hjørnet der Professor Dahls gate møter Bogstadveien, og har derfor en triangulær grunnflate. Gården har symmetrisk komponerte fasader ordnet hierarkisk, der tredje etasje har størst grad av artikulasjon. Det brukne hjørnet markeres med pilastre og fronton, rikere dekorert enn fasadene for øvrig.

Stiluttrykket er nyrenessanse. Første etasje er blitt noe forringet utvendig av ombygginger foretatt i årenes løp. Det er også kommet til et utfyllende tilbygg mellom denne gården og nr. 4.

I 1996 ble gårene totalt renovert, til en mer tidsmessig inndeling og standard.

Bildet er fra 40-50 tallet

Bogstadveien …
Den klassiske bygaten slik vi kjenner den i dag fikk sitt navn i 1879, fra gården Bogstad som ligger ved Sørkedalsveien. 
Veien ble ”døpt” Bogstadveien som følge av bydelens innlemming i Kristania på denne tiden. Hegdehaugsveien har sitt opprinnelsesnavn i en forpaktnings-kontrakt fra 1789, der området ble kalt for Heidehaugen (haugen der Heide holdt til).
Rundt 1800 var stedet kun bebodd på sommerstid. Her lå noen få løkkebygninger med stor avstand til hverandre. Frem til byutvidelsen i 1878 ble det bygget enkelte sveitservillaer, som ble brukt som helårsboliger. I perioden 1850-1892 var Bogstadveien en seks meter bred landevei, med et smalt fortau på den ene siden. Før den tid var gateløpet kun en liten gårdsvei. 
I 1894 ble hele gatestrekket i Bogstadveien dekket med brostein. Hegdehaugsveien ble belagt med den dekorative steinen allerede i 1883. Det brede gateløpet vi kjenner til i dag, har sin opprinnelse fra 1899 da det ble utvidet til 15,7 meter. Samtidig ble det også lagt doble trikkeskinner. I 1903 stod hele gatestrekket ferdig fra Majorstuen til Slottsparken, og fremsto som en vakker aveny med brede fortau på begge sider av gaten og med klassiske lyktestolper, som lyste opp gateløpet etter mørkets frembrudd. De fleste forretningsgårdene i klassisk og barokk stil ble oppført mellom 1870 og 1900. Noen få fasader nær Homansbyen har sin opprinnelsestid i 1850 årene, da denne bydelen ble skapt. Inne mellom de rikt dekorerte forretningsgårdene ble det reist funkisgårder fra 1930 årene og utover. Bebyggelsen varierer fra 1-8 etasjer. De fleste fasadene som vender ut mot gaten er i dag erklært bevaringsverdige av byantikvaren.
I 1929 ble deler av Bogstadveien utvidet til en bredde på 25 meter. Gamle kastanjetrær og piletrær pryder deler av gateløpet i krysset ved Oscars gate, Josefines gate, i parken ved dronning Astrids gate og i det åpne torget på Valkyrie plass. Disse grønne lungene tilfører gaten særpreg og atmosfære.

B12

Løkker, sporvei, befolkning og Bogstadveien …
Området som utgjør Uranienborg, Hegdehaugen og Majorstuen er deler av de fordums gårdene Blindern, Frogner og Frøen, samt deler av den gamle Bymarka. Bydelen særpreges av gamle ærverdige bygårder fra rundt det forrige århundreskiftet, samt en del gamle trehus fra løkketiden. Den eldste nåværende bygning er Bernerboligen, eller AmaldHus som den kalles i dag og er fra begynnelsen på 1800-tallet.
Løkkene …
Allerede på 1700-tallet begynte bydelen å anta løkkekarakter. Årsaken var delvis den økonomiske situasjonen til storbøndene, noe som førte til at de måtte selge eller leie ut deler av eiendommene.

Men i siste halvdel av det 18.århundret bedret økonomien seg og folketallet steg. Dette resulterte i en rekke byutvidelser og snart var de fleste forsteder og mesteparten av løkkene innlemmet i byen. I dag er det stort sett bare noen gate og stedsnavn tilbake (Sorgenfri gaten, Neuberg gaten Uranienborg) som minner oss om svunnen tid.
Sporveien …

De stadige byutvidelser framkalte krav om mer planmessige kommunikasjoner innen byen og snart var de første hestesporveier å se i bybildet. Alle linjer gikk ut fra Stortorget. Herfra gikk en trikk hvert 5. minutt. En linje gikk i retning Vika / Vestbanen, en annen til Birkelunden på Grünerløkka, en til St. Halvards Plass i Gamlebyen og endelig en opp Grensen og Pilestrædet over Holbergs Plass opp til Homansbyen. Det var ikke konduktører på hestesporveien og billettene ble utstedt av kusken. Billettprisene var normalt 10 øre, men på grunn av stigningen fra Holbergs Plass og opp til Homansbyen var det et tillegg på 3 øre for den ruten. Men det skulle ikke gå mange år før hestene ble fortrengt av elektrisiteten og året 1897 er litt av et merkeår.

Det året kom den elektriske sporveien i gang – den første i Skandinavia. Den ble riktignok drevet ved hjelp av en dampsentral, utstyrt med to dampmaskiner á 100 Hk, som leverte strøm til driften. Det gikk en linje fra Østbanen til Majorstuen, hvor dampsentralen lå på nordsiden av Slemdalsveien rett overfor endestasjonen. Denne linjen gikk fra Slemdalsveien, nåværende Majorstuen stasjon, og ned Bogstadveien til Holtegaten, og fulgte denne bort til Briskebyveien, Riddervolds gate til Parkveien, Drammensveien, Stortingsgaten, Prinsens gate ned til Østbanen. En sidelinje var lagt ut over Drammensveien til Skarpsno.

1950

Befolkning …
Fram til det 18. århundret hadde det vært sparsomt med bebyggelse i området og bare noen få innbyggere. I følge en folketelling fra 1801 skal det ha bodd 213 mennesker i området som utgjorde bydelen. Alle med tilknytning til gårdene Blindern, Frogner og Frøen , men fra 1860 endret forholdene seg.  Omkring 1878 viser en telling at Balkeby hadde ca. 1100 mennesker, Hegdehaugen og Frognerjordet 1650 og Holteløkken, Briskeby og Schafteløkken 650. I dag bor det ca. 22.000 innbyggere i bydelen.Ved byutvidelsen i 1859 ble den del av bydelen som lå innenfor Bymarka overført til Christiania og den nye grensen fulgte Skovveien, Briskebyveien, Holtegaten og Sporveisgaten og innbyggertallet steg med ca. 10.000. Neste byutvidelsen var året 1878 og nå ble mesteparten av det som utgjør bydel 2 innlemmet i Christiania. Først  etter sammenslutningen av kommunene Aker og Oslo i 1948 ble hele bydelen innlemmet i byen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Reklamer